Innlegg #165 - Hvordan overleve julen med en depresjon.

Julen er ikke bare fryd. Det er tungt å være sosial og blid hele tiden. Det er vanskelig med all maten. Og det som gjør alt virkelig ille, er at de fleste går ut fra at det er koselig hele tiden. Selv føler jeg et voldsomt press på å kose meg.

Men jeg har funnet mine tips som gjør høytiden litt lettere å komme seg gjennom:

1) Ta deg pauser.

Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å trekke seg tilbake innimellom. Dette er nok lettest hvis du, som meg, tilbringer flere dager på ett sted, og derfor kan gå inn på soverommet en stund. Eventuelt ta deg en spasertur.

2) Bok!

Hvis du sitter og leser en bok, er dette lettere å unnskylde å ikke være sosial. Du trenger ikke engang å lese den, så lenge det ser sånn ut.

3) For å overleve måltidene

(for oss som har en livslang krig med mat) er det veldig nyttig å huske de gamle reglene. Spis sakte, tygg hver munnfull minst 20 ganger. På denne måten slipper du å sitte med et tomt fat foran deg mens de andre fortsetter å soise, og du sliper å spise for mye og derfor få dårlig samvittighet som igjen går veldig ut over humøret.

4) Allier deg meg en venn/venninne. 

Her er det mye hjelp å få. Du kan enten unnskylde deg til familien og gå på besøk, eller få besøk. Det er utrolig hvor mye det hjelper bare å få noen andre å snakke med, som kanskje kjenner deg bedre. Du kan og unnskylde en lang periode i ensomhet ved å ta en telefon til noen, og man kan trenge noen å lesse av seg litt frustrasjon.

5) Vær ærlig.

Dette er nok kanskje det aller viktigste. Det er mye lettere å komme seg gjennom juletiden dersom de rundt deg vet hva du går gjennom, og derfor kan ta hensyn til det.

Mennesker som ikke har vært i vår situasjon, kan aldri vite hvordan det er. Derfor kan man ikke forvente at de forstår at det er en veldig vanskelig tid. De kan heller ikke forstå at det virkelig er nødvendig å så ofte ikke være sosial, det er så lett for andre at de ikke forstår hvordan presset om å holde en samtale, være interessant og morsom, og holde konsentrasjonen kan virke ødeleggende. Derfor er det viktig å, selv om man er åpen og ærlig, ha de andre tipsene som

back-up. 

Hvis du er pårørende; la personen gjøre dette. Selv om du ser at han/hun bruker halvdårlige unnskyldninger til å dra seg unna. Ikke ta det personlig at personen ikke orker å være sosial hele tiden, det har ingenting med deg å gjøre. Det er frustrerende for personen å ikke orke. Man vil gjerne, men det bare går ikke. Tenk på at dersom han/hun får ta seg pauser, blir tiden sammen bedre fordi han/hun ikke er like trøtt og ukonsentrert.

Lykke til.

Ragne