Noen flere enn meg som kjenner seg (pinlig) mye igjen i Oda Rygh sitt innlegg i Aftenosten? (lenke)
Barn av akademikere, vokst opp på landet, og flykter ved første mulighet for å spise sushi og holde trygg avstand til Thousand Island med mindre den er hjemmelaget. Og følte seg utenfor som liten fordi man er den eneste som leser bøker, i hvert fall frivillig.
Jepp.
Ragne
6 kommentarer:
Moro at du kom over et innlegg av Oda Rygh jeg kjente henne når jeg var i tenårene, men har ikke truffet henne på snart 10 år. :)
Morsomt. Går ut fra at du var lit som henne, da ;)
Sv: Jo Liva er fint, men det heter jo damen i "boken min" og hun er jo ikke akkurat mors beste barn :) hehe...
Kaspara er etter min farmor :)
..noen steder er det ikke lov å lese, uansett. Jeg er glad for biblioteket hjemme.
Mulig det preget meg litt å lese A.MacClean, D.Bagley og K.Follett mens andre leste Bobsey-barna...
Thomas, det kan det nok ha gjort, ja. Som med meg, at jeg på leir og sånt leste "De tre musketerer" og "De elendige" mens de jeg delte rom med leste Starlet eller tegneserier som Mad :p
tja. jeg er ikke barn av akademikere, så langt derfra!
men det er vel litt sånn jeg er blitt likevel. klasse er ingen hindring. noen bare ER sånn, i guess.
Legg inn en kommentar