Det er fryktelig lenge siden jeg har vært her inne nå.
Jeg har lenge vurdert hva jeg skal gjøre med bloggen min. Jeg er enda ikke helt sikker. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at det er flott at jeg skriver personlig om depresjoner, det gir folk et innblikk de ellers ikke ville hatt. Og det var jo nettopp det som var meningen! Det som derimot ikke var meningen, var andre tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg vet at det er flere som leser den kun for å se om jeg slenger dritt om dem. Jeg vil ikke at folk skal være så usikre på både meg og seg selv at de føler det er nødvendig.
I retrospekt, ser jeg at det var fryktelig dumt å bruke mitt eget navn i bloggen. Jeg tenkte det ville hjelpe på troverdighet, hva er vel en så personlig blogg når den er anonym? Men, det var overhodet ikke meningen at forhenværende venner skulle sjekke hva jeg skrev om dem, eller at familien skulle lese den. Derfor har jeg ikke fortalt folk om bloggen, ikke lagt ut noen lenker. Det er tross alt ikke alt jeg vil at de skal vite.
Det frister derfor veldig å bare slutte med hele bloggen. Samtidig som staheten min kommer sterkt inn i bildet. Det er fryktelig dumt at noe sånt skal hindre meg i å fortelle om ting som kan være nyttig for mange.
Jeg er rett og slett ikke sikker.
Ragne
2 kommentarer:
Hmm, rare menneskene....
MEN hvis du tar valget om å være åpen og ærlig, noe som er flott i både din egen og andres terapi, burde du gi F i hvem som leser bloggen...
Og hvis det finnes folk der ute som leser den i frykt for å bli nevnt, burde de kanskje skaffe seg sin egen terapiplogg, og snakke om problemene sine :P
*klemmer*
..ser utfordringene, men er enig med Karen. :)
Legg inn en kommentar