Innlegg #152

Jeg er ganske fornøyd med meg selv. Til tross for at jeg har ferie, har jeg til nå klart å holde meg i aktivitet hele tiden. Jeg har for eksempel malt hus. Armene mine er ikke like fornøyd med det, men noe må forsakes for at jeg skal ha det bra mentalt.

Jeg stortrives med jobben min. Jeg liker virkelig den type arbeid. Organisere, føle at jeg gjør noe bra ved å jobbe for et bedre kulturmiljø i kommunen, og lage et springbrett for unge utøvende kunstnere. Og jobbe med en god venn. Jeg er jammen heldig.

Jeg hadde det også kjempebra som bryllupsfotograf. Synnøve og Torill var det første likekjønnede paret som fikk velsignelse i kirken den norske i Bjørgvin. Det var en kjempeflott dag! Veldig dyktige musikere stilte opp og spilte gratis for saken, helt uten å bli spurt til og med! Og vi storkoste oss mens vi vandret rundt i byen i vinden og regnet for å ta bilder mellom vielsen (på tinghuset) og velsignelsen (i korskirken!). Siden det var to damer i bunad og med buketter som kysset, var det ikke fritt for at turister stoppet opp og tok bilder av attraksjonen.

Det eneste negative med dagen, var at min søster glemte å låse bilen mens vi var på vielsen. Jepp. Jeg hadde med datasekken siden jeg skulle redigere bilder mellom vielse/ velsignelse og festen, for å printe ut noen og lime på noen lerreter jeg hadde malt som de skulle få i gave.

Det eneste som ble stjålet, var sekken min. Der lå all sminke jeg eide (ikke at det sier så mye, men det var nå litt), klær, parfyme, datamaskin, lommebok (som jeg virkelig trodde jeg hadde i vesken som jeg hadde med meg!), planlegger (så nå er jeg litt lost), boken jeg holdt på å lese (jeg løp til biblioteket på mandag og fikk lånt den, "Jonas" av Jens Bjørneboe. Kan anbefales.), og litt annet. Heldigvis hadde jeg ryddet ut Aleks' skoleting. Det hadde vært helt fryktelig hvis han hadde mistet "bibelen" sin, formelsamlingen.

Nå har det seg sånn at dette begynner å bli en vanesak for meg. Det var noe verst for min stakkars søster, hun har fremdeles veldig dårlig samvittighet. Men jeg begynner å bli rutinert på dette, og vet hva som må gjøres, og hvordan jeg skal komme over det. Jeg fikk fikset alt det praktiske på lørdagen og mandagen, og kvelden ble riktig så bra siden jeg med hensikt ikke har noe særlig forhold til ting. Jeg har virkelig lært meg at de forsvinner så altfor lett, og det gjør alt så mye vanskeligere hvis jeg skal sørge over de.

Denne siste helgen har jeg tilbragt i vakre Rosendal, i dåp til min niese Alma. (Den andre beibien jeg synes er tålelig okei.) Det er morsomt å se min bror så stolt. Det formelig lyser av ham.

Det ble tatt mange fine bilder der. En del virkelig nasjonalromantiske, man forventer å se en dame i bunad som roper på kyrne, og en del fine bilder av familien. Siden den andre søsteren min som tar masse bilde var fadder, ble jeg fotograf i kirken.

Og nå er det jo fotball-VM! Mitt fotballhjerte gleder seg. I stedet for kribling i magen ca en gang i uken under Premier League, har jeg nå den samme følelsen flere ganger for dagen! (Jeg har hørt noen rykter om at det er EM i friidrett her i Bergen nå, men hvem bryr seg, det er jo VM i fotball!) Og for de som ikke synes fotball er så spennende å se på, er det en veldig fin trend dette året med trange trøyer. Lekre muskuløse, solbrune menn i tran t-skjorte. Mmmm.

Men nå skal jeg ut og slikke sol. Det er ikke mer å male på huset før vi får stillas, men jeg har tenkt å nyte at det nå ser fint ut på terrassen!

Ragne