Innlegg #151

Okei, det er litt lenge siden jeg har vært her inne. Det er på tide å begynne igjen.

Jeg har sommerferie. Ferdig med eksamen, hadde den 26. mai. Jeg har enda ikke turt å sjekke karakteren, jeg er veldig redd for at jeg blir skuffet. Det er et paradoks, jeg leser veldig lite, klarer ikke å konse eller få med meg noe, særlig ikke når lesingen består av å pugge verbbøying på latin. Likevel blir jeg alltid skuffet hvis jeg får mindre enn B. Aller helst skulle jeg hatt A på alle eksamener for å være fornøyd. Mindre enn B går hardt ut over selvbildet. Ikke særlig praktisk.

Solen skinner, og det er på tide å gjøre alt det som skulle vært gjort for to år siden. Aleks er nå heldig som har meg, synes jeg. Han jobber, står opp før klokken 6 hver morgen, og har derfor lite energi til sånt, så jeg har funnet malekost og gardintrapp, og har satt meg selv i sving. Jeg får dessverre ikke lov av ham å operere verktøy, litt på grunn av min kroniske tennisalbue i begge armene, og litt på grunn av min relativt dårlige skadestatistikk. Men jeg har klart å snike meg ut med hekkesaks for å ta de bambus-lignende vekstene som vokser fra naboens ugresshage og over på vår terrasse, og har klart å kutte ned med minimalt med blod. De vokser vel omtrent 20 cm for dagen, så det er en heltidsjobb bare det.

I forrige uke begynte jeg min sekretær-karriere. Det var veldig gøy. Jeg merker at jeg har savnet den delen av å jobbe for Lost Weekend. Jeg savner fremdeles ikke alt det andre, men det er gøy å gjøre noe fornuftig igjen.

Depresjonen blir bedre og bedre, og jeg fortsetter å forbause både leger, psykologer, og andre forståsegpåere. Noe som er veldig, veldig gøy.

Jeg merker fortsatt at den er der. Det er tunge dager, særlig når det er dårlig vær. Men jeg klarer som regel å tvinge meg selv til å prøve å få gjort noe likevel. Bare det å klare å ta ut av oppvaskmaskinen eller dusje og kle på meg på sånne dager, er en seier. For tiden sliter jeg litt med det faktum at jeg ikke har venner som ikke er involvert i skilsmissedramaet. Jeg savner å ha venner som er bare mine. Det ble ikke noe Amnesty-arbeid på meg dette semesteret, men jeg er fast bestemt på å gjøre det neste semester, sånn at jeg kan møte nye folk.

Apropos neste semester; Jeg har nå søkt på master. Jepp, jeg skal få meg en lenger utdannelse innen mitt unyttige fagfelt. Det gode med dette, er at jeg slipper flere grammatikk-fag. Juhu!

Vel, dette var en liten oppdatering. Har tenkt å komme igang igjen med bloggingen, så mer følger.

-Ragne.